Enkle teknikker for bedre trådløs lyd


Hvis du ofte er alene på opptak som fotograf selv, eller hvis du ofte sender fotografer ut på opptak uten lydtekniker, har du sikkert opplevd problemer med trådløst lydutstyr. I denne bloggposten skal vi se på noen enkle teknikker for å løse de vanligste problemene.

Teknikkene vi skal se på vil gi:
-Mindre støy/sus
-Bedre dekning/rekkevidde
-Færre trådløse forstyrrelser

Før du drar på opptak:

Det er viktig at du kjenner utstyret godt før du tar det i bruk. Lær deg hvor du finner forskjellige valg i menyer og hva knappene brukes til. I likhet med et kamera er det ulikheter i menyer og hvor du får endret på innstillinger med tanke på merke og modell. Sørg for å finne manualen og sett deg godt inn i produktet.

Velg riktig frekvens

Bruk av riktig frekvens vil gi deg færre trådløse forstyrrelser og bedre rekkevidde. Hvilken frekvens som bør brukes er avhengig av hvor du skal gjøre opptak.

Når du kommer til opptaksstedet bør du ta deg tid til å søke etter ledige frekvenser. De aller fleste trådløse mottakere har mulighet til å gjøre dette. Vanligvis finner du dette i menyen under “scan”, “automatic setup” eller tilsvarende. Sjekk brukermanualen til ditt utstyr. Et søk etter ledige frekvenser betyr at mottakeren selv sjekker hvilke frekvenser som ikke er i bruk i området du er i og gir deg mulighet til å velge blant disse ledige frekvensene etterpå. Vanligvis tar denne prosessen mindre enn ett minutt.

Slå av alle sendere du skal bruke før du gjør et søk. Hvis en eller flere sendere er på lurer du mottakeren til å tro at disse frekvensen er utilgjengelig. Når du har funnet en ledig frekvens til den første senderen, syncer du opp og lar senderen stå på før du gjør et nytt søk til evt flere sendere.

Det er også et alternativ å sette opp det trådløse utstyret på forhånd. NKOM har lansert nettsiden finnsenderen.no hvor du kan søke etter adresser og få oppgitt ledige frekvenser. Denne metoden tar ikke høyde for at noen andre kan være på opptak på samme sted på samme dag som deg og bruke samme frekvenser. Det beste er altså å bruke mottakeren til å søke etter ledige frekvenser når du kommer til opptaksstedet.

I januar 2014 ble frekvensene for trådløs lyd endret. Tidligere kunne du bruke 800-820 MHz, men etter januar 2014 brukes dette frekvensbåndet til mobilt bredbånd. Hvis du har eldre trådløst utstyr bør du sjekke at du ikke bruker disse frekvensene. Du kan fortsatt få til å sende lyd på disse frekvensene, men det er stor risiko for at du opplever forstyrrelser på signalet. Du bør derfor snarest bytte til nyere utstyr som støtter de nye frekvensbåndene. Per i dag er 470-790 MHz samt 823-835 MHz frigjort til kommersiellt bruk.

Bruk riktig nivå på sender og mottaker

Suset som du sikkert har opplevd på trådløst utstyr kommer ofte av at nivået ikke er riktig innstilt på senderen og mottakeren.

En god fremgangsmåte er å først justere nivået på senderen og etterpå justere det på mottakeren. Nivået på senderen bør være slik at normal tale gir et utslag på rundt to tredjedeler av maksnivå, eller -18dBFS hvis du har detaljert nivåvisning. Da har du litt å gå på i tilfelle intervjuobjektet snakker høyere enn antatt. Få intervjuobjektet til å snakke en liten stund slik at du kan sjekke at du har funnet riktig nivå. Be dem gjerne om å fortelle om hva de gjorde i helga eller hvilke planer de har for ferien. Da får du bedre tid å sjekke innstillingene på og samtalen får et naturlig lydnivå i motsetning til hvis de bare sier “en, to. En, to. Test, test, test”.

Du er nødt til å bruke skjønn når du stiller inn nivået på sendere. Hvis du vet at det kommer til å bli mye roping, kan det være lurt å sette nivået litt lavere. Er du usikker, bør du bruke normal tale som utgangspunkt for nivåinnstillingen. Det er bedre at senderen overstyrer en eller to ganger i løpet av dagen enn at nivået er veldig lavt hele dagen. Publikum blir mer irritert av konstant susing hele programmet enn av litt overstyring den ene gangen noen roper.

Når du først har stilt inn senderen er det ikke så vanskelig å stille inn mottakeren. Start med å sjekke at XLR-inngangen til kamera er satt til mic (uten 48V) og skru kamerakanalvolumet til rundt to tredjedeler av maksnivå. Deretter justerer du utgangsnivået i mottakeren til et nivå som gir to tredjedels utslag i kamera ved normal tale, eller -18dBFS. Hvis det ikke gir noe særlig utslag kan du prøve å sette XLR-inngangen til kamera i line og gjøre samme prosess. Mottakeren har du vanligvis innen rekkevidde slik at det er lett å gjøre justeringer ved behov.

Det viktigste du må ta med deg fra dette avsnittet er at det ikke er lurt å ha veldig lavt nivå på senderen slik at du må kompensere med veldig høyt nivå på mottakeren. Det fører bare til veldig mye sus.

Lydkurs for ungdom i bydel Grorud


GROW medielab er et samlingssted for kreativ ungdom i bydel Grorud. De holder kurs og workshops og låner ut foto-, video- og lydutstyr. Vi synes det er utrolig viktig at ungdom har tilgang til slike steder. Da vi ble spurt om å holde lydkurs stilte vi selvsagt opp.

Deltakerne fikk en grunnleggende innføring i opptak av dialog og lydeffekter. På slutten av dagen fikk alle prøve seg på ta opp lydeffekter til en slåsskampscene.

Lydkurs – Oppsummering for deltakere

Denne bloggposten er ment som en oppsummering for deltakerne på lydkurset hos Grow medielab i 2018.

Signal vs støy

For at et lydopptak skal bli bra, må lyden av det du vil ta opp være høyere enn den uønskede støyen. Vi kaller dette signal/støyforhold. Noen måter å oppnå et godt signal/støyforhold på er:

  • Plasser mikrofonen nær lydkilden
  • Gjør det du kan for å fjerne/dempe støykilder der du gjør opptaket
  • Gjør det du kan for å redusere romklangen der du gjør opptaket

Mikrofonkarakteristikk

Forskjellige typer mikrofoner fanger opp lyd på ulike måter. Noen mikrofoner fanger opp lyd fra alle retninger like godt. Andre mikrofoner fanger opp lyd rett forfra best. Denne egenskapen kan brukes for å unngå eller i det minste dempe uønsket lyd på opptaket. For å gjøre dette enklere å forstå, kan du tenke på forskjellen mellom en lommelykt og en lyspære. Lommelykten lyser opp det som er rett foran. Lyspæren lyser opp like mye i alle retninger.

Vanligvis brukes mikrofoner med nyre- eller kardioidekarakteristikk på filmopptak. En typisk bommikrofon fanger opp lyd best i et ekstra smalt område rett foran mikrofonen. Vi sier gjerne at disse mikrofonene har supernyrekarakteristikk.

Kondensatormikrofon vs dynamisk mikrofon

En kondensatormikrofon trenger strøm/spenning fra lydopptakeren for å fungere. En dynamisk mikrofon trenger ikke strøm/spenning fra lydopptakeren. Sjekk bruksanvisningen til mikrofonen hvis du er usikker på hvilken type mikrofon det er.

Se etter “48v” eller “phantom power” i menyen på opptakeren for å slå på strømmen/spenningen.

Mic- vs linjesignal

Kameraer og opptakere kan vanligvis ta imot forskjellige typer signaler. Når du kobler inn en mikrofon skal du velge “mic”. Dersom du velger linjesignal, eller “line”, vil lyden bli veldig lav eller helt borte på opptaket.

Filformat, samplerate og bitrate

Noen lydopptakere gir deg mulighet til å velge forskjellige filformater. Bruk .wav-formatet. Velg 48 kHz samplerate og 24 bit bitrate. Dette fungerer med de vanligste videoformatene som er i bruk i Norge. Dersom du tar opp lydeffekter, ikke dialog, kan det være aktuelt å bruke 96 kHz eller 192 kHz samplerate for å oppnå en “slow motion”-effekt.

Andre tips:

  • Prioriter gode dialogopptak. Andre lyder kan legges på senere.
  • Lytt alltid på det du tar opp.
  • Beskytt mikrofonen mot vind.
  • Tenk på lyddesign og lydeffekter allerede når du planlegger, skriver manus og klipper videomaterialet.
  • Husk at god lyd kan redde et dårlig bilde. Motsatt fungerer det ikke like bra.

Synkronisering av ekstern lyd i Premiere Pro:

Gratis lydeffekter:

Free firearm sound effects library

Airborne sound – Free sound effects

Sonniss – blandet samling av lydeffekter fra 2016
Sonniss – blandet samling av lydeffekter fra 2017
Sonniss – blandet samling av lydeffekter fra 2018

Søkemotor for gratis lydeffekter

Programvare:

http://reaper.fm/ (med innebygd søkemotor for lydeffekter)

Soundly (Søkeprogram for lydeffekter. Søker gjennom lyder fra freesound.org)

Dialogopptak til ny Kaptein Sabeltann-film


Qvisten animation er i gang med å produsere en ny animasjonsfilm om Kaptein Sabeltann. De siste ukene har vi gjort dialogopptakene til prosjektet.

Baard H. Ingebretsen fra Uhørt, som står for lydetterarbeidet på filmen, kontaktet oss og lurte på om vi kunne hjelpe dem med dialogopptakene. Tradisjonelt spilles dialog til animasjonsfilm inn i et lydstudio, med en og en skuespiller om gangen. Senere klippes opptakene sammen for å gi illusjonen av at figurene i filmen faktisk snakker med hverandre. Uhørt og Qvisten ønsket å prøve noe utradisjonelt denne gangen og det ville vi selvsagt være med på.

Planen gikk ut på å samle alle skuespillerne slik at de fikk jobbe sammen i stedet for å spille inn replikkene hver for seg. Dette ville gi rom for mer levende samspill og improvisasjon basert på hverandres ideer. I tillegg til skuespillerne, var også et stort crew på plass. Innspillingen ble filmet for å gi animatørene mulighet til å hente inspirasjon fra skuespillernes bevegelser og uttrykk. Det ble også tegnet storyboard fortløpende på sett. Manusforfatteren var til stede for å fortløpende kunne gjøre endringer i manus basert på skuespillernes improvisasjon og innspill. Totalt sett fikk man veldig mye igjen for å jobbe på denne måten. Det føltes mer kreativt og det gikk raskt å prøve nye ideer og finne ut om de fungerte eller ikke.

For å sikre gode og konsistente lydopptak, plasserte vi en myggmikrofon i pannen på hver skuespiller. Vi brukte svettebånd som vi forhåndsmonterte myggmikrofonene på. Dette gjorde at vi kunne få mikrofonen litt nærmere munnen enn ved tradisjonell skjuling i hår eller parykk. I tillegg unngikk vi alt av klesstøy som vanligvis er en utfordring. En ekstrabonus var at svettebåndene var raske å få av og på hvis en ekstra skuespiller eller to plutselig skulle inn i scenen.

I tillegg til myggmikrofoner, brukte vi en til to bomoperatører for å dekke inn alt som skjedde i hver scene. Dette gjør det mulig å hente ut ekstra grom lyd på for eksempel nærbilder og sekvenser som skal brukes som voiceover i den ferdige filmen.

Et annet grep som ble gjort for å sikre gode lydopptak, var bruk av myke kulisser og rekvisitter. Det ble lagt tepper på gulvet for å dempe uønskede skrittlyder. Rekvisittene bestod av pledd og skumgummi i forskjellige størrelser. Dette lot skuespillerne jobbe med fysiske objekter uten at lyden av disse påvirket dialogopptakene.

Siden denne opptaksmetoden er såpass uvanlig, var det mange innom for å se og høre underveis. Videomonitor og lyttestasjon med rikelig med hodetelefoner var plassert i rommet slik at tilskuerne kunne følge med. Som en ekstra service til regissører, produsenter og tilskuere, la vi opp til at tematisk riktig musikk kunne mikses inn mens skuespillerne spilte gjennom scenen. Kombinert med en god lyttemiks gjorde musikken det lettere for publikum å leve seg inn i scenen og få et bedre inntrykk av hvordan det ferdige produktet kan låte.

Klikk her for å gå til NRKs innslag om opptaket.

Ekstra detaljer for teknisk interesserte:


Opptaket ble gjort med 10x WisyCom trådløst med Sanken Cos-11-mygger og en Sound Devices 688. Bomoperatørene brukte Schoeps CMC6-41

Lyttemiksen ble gjort med Dugan automixer slik at talende aktører ble prioritert i miksen. Musikk kunne mikses inn via en liten mikser som var plassert ved lyttestasjonen.

Vi brukte Wingman-systemet for å raskt kunne gjøre endringer i scenenavn og sørge for at metadataene, med blant annet karakternavn på sporene, alltid var oppdatert.

Ny tekniker på laget


Vi starter 2018 med et enda sterkere team. Endelig har Alexander Christensen offisielt blitt en del av Plosiv. Vi har samarbeidet med Alexander lenge og vi vet at han jobber like hardt som oss andre her for å levere ekstra god lyd. Han er nå medeier og ansatt i Plosiv.

Alexander gikk ut fra lydskolen på NISS i 2005 og har siden jobbet med opptakslyd. Med 13 års erfaring og nærmere 300 forskjellige produksjoner på CV-en har han opparbeidet seg bred kompetanse innen film, drama, reklame og TV.

 

Alexander på opptak verden rundt:

Seminar med Jez Riley French

Humber bridge

Norsk filmlydforening, der Plosivs Marius Ytterdal er styreleder, arrangerte seminar med Jez Riley French i Oslo 3. september. Seminaret var veldig interessant og inspirerende. Jeg har skrevet en oppsummering slik at også de som ikke kunne delta kan få med seg noen tips og triks. Continue reading Seminar med Jez Riley French

Corroded

Vi jobber hardt med spillet Corroded om dagen. Planen er at betaversjonen av Corroded skal gjøres tilgjengelig på Steam i løpet av de nærmeste månedene. Ta en kikk på denne traileren for å få en forsmak på hvordan spillet vil høres ut.

Karl Johan – Under sixty seconds

Under sixty seconds - Unexpected shit
De siste månedene har vi jobbet med lydopptak og etterarbeid på NRK-programmet Karl Johan. Forrige ukes episode ble tatt opp i Los Angeles og mesteparten av programmet foregikk på engelsk. Dette har åpnet døren for internasjonale seere og ukens utgave av “folkets film” tar nå av på YouTube. “Under sixty seconds – Unexpected shit” har så langt blitt sett av over 370 000 på YouTube. Se filmen her: